Hva tar vi med oss etter 7 episoder med dypdykk i problematikken rundt Jobb etter 50? Vi har lært at fastlåste holdninger og fordommer hos både arbeidstaker og arbeidsgiver er en viktig årsak til at mennesker vandrer eller presses ut av arbeidslivet for tidlig. Men det handler også om uklar kommunikasjon fra politikere og en forvirrende praksis rundt lønn, pensjon, levealdersjustering, samordning og aldersgrenser. Det er ingen tvil om at mange gå i seg selv og tenke nytt om vi skal klare å beholde flere mennesker i arbeid lenger. 

Du får ikke lov til å jobbe så lenge du vil. Om du er aldri så kapabel, er det stopp den dagen du fyller 70 eller 72. Hvorfor er det egentlig sånn?

Journalist Tellef Øgrim og jeg fortsetter vår søken etter svar i serien «Jobb etter 50». I denne episoden tenker vi høyt sammen med Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Holden er en forkjemper for at 70+-gjengen fremdeles har mye å bidra med. Vi spør ham hvorfor mennesker over 70 år ikke får lov til å jobbe og hva som egentlig er ideen bak pensjonistlønn.

I mange år har eldre arbeidstakere forduftet inn i pensjonsalderen tidlig i 60-årene etter å ha blitt pådyttet sluttpakke. Nå innser arbeidsgivere at dette ikke er en farbar vei. 

 

Tove Selnes, HR-direktør i Storebrand, har tro på at kompetansemangelen kan løses internt ved å tilby spesiallagete, korte utdanninger til medarbeiderne - Kanskje har vårt søkelys på å rekruttere unge, digitale hoder gjort at vi overser gullet i egne rekker, sier Selnes. 

Møt henne i denne episoden av Snakk om jobb!, del 6 av serien om "Jobb etter 50", laget av journalist Tellef Øgrim og meg. Episoden er støttet av Fritt Ord.

Kristine Maudal hadde arbeidet med markedsføring i store selskaper da hun måtte hente frem en dose mot og ta sats for å gjøre noe annet. Nå er hun en av gründerne bak det nyskapende selskapet Brainwells,
www.brainwells.no,
som jobber for et arbeidsliv hvor ledere og medarbeidere drar lasset sammen, på en helt ny, måte. 

I denne episoden snakker Kristine og jeg om verdien av å få bruke både høyre og venstre hjernehalvdel - og å slippe til renessansemennesket, som du vet du har inne i deg. Jada, du også!

Vi tror også det handler om å få brukt seg selv godt på jobben og for den organisasjonen du er i. Kristine lanserer begrepet «det kollektive geni» som handler om alt det utrolige vi kan få til sammen hvis hver enkelt blir mobilisert til et felles mål. 

Sammen er vi ikke bare mindre alene. Vi er også veldig mye bedre.

Jeg tror alle mennesker ønsker å gjøre en god jobb, ledere som medarbeidere. Men en ting mange glemmer er at det aller viktigste arbeidsverktøyet vi har, er oss selv. Derfor er det å bli kjent med deg selv jobb nummer 1 hvis du ønsker å bli en bedre leder eller medarbeider.

Du må skjønne hvordan du funker, hva som gir deg energi eller hva som gjør at du bare mister gnisten og trekker deg tilbake på hjemmekontoret.

Å bli kjent med deg selv handler også mye om å forstå hvordan du virker på andre. Kan det hende at det du tenker på som en styrke ved deg, for eksempel at du er klar og tydelig, kan oppfattes som uvennlig og alt for direkte? Eller at din empatiske stil og evne til omsorg, kan oppfattes som svak ledelse?

En dame som har jobbet mye med disse spørsmålene er Kristin Aase. Hun er i dag leder- og teamutvikler, men har lang bakgrunn som leder selv,...

If you don't love it, leave it, anbefaler Signy Fardal, som sa opp sjefredaktør-stillingen i Elle etter 20 år. Et drøyt år etter at hun sluttet, reflekterer hun om oppturer og nedturer i livet som ex-redaktør, jobbmarkedet for 50-åringer og egen identitet. Hvem er vi egentlig - når vi ikke lenger har en jobb?

Hvor går grensen mellom hyggelig og plagsom oppmerksomhet på jobben? Hva er grunnen til at det er det så vanskelig å si ifra? Og hvorfor er kolleger generelt pingler når de observerer langt-over-streken atferd fra frekkaser som tar seg til rette, for eksempel overfor sommervikarene?
Forsker Hannah Helseth er gjest i "Snakk om jobb" og en av forfatterne bak boken "Det skulle jeg sagt. Håndbok mot seksuell trakassering" , Manifest Forlag. Hun snakker om risikofaktorer, redselen for å være snerpete og hva ledere og medarbeidere kan gjøre for å forebygge seksuell trakassering.

Har norske ledere problemer med å være tydelige? Gruer de seg for å gi nødvendige tilbakemeldinger? Skyldes det at norsk kultur krever at du som leder først og fremst skal være grei, positiv og populær? 

Du får høre om 

• om norske ledere som bare håper medarbeiderne intuitivt skjønner hva jobben går ut på - og så blir skuffet når det ikke er tilfelle
• om forskning som viser at Norge er et land med mange uskrevne regler - og har mer til felles med India, Pakistan og Sør-Korea enn vi tror

 Kildene til denne episoden er:

Sund, Berit (2018). "Typisk norsk å være (selv)god". En liten bok om den norske lederstilen.  Cappelen Damm Akademisk

Johnston, Katherine og Wade, Lisa (2009). "Boss eller Buddy. Balansegang for dagens ledere" Cappelen Damm

Har vi for store forventninger til ledelse? Suger medarbeidere kraften ut av sine ledere i ønsket om tilbakemeldinger og en evig åpen dør?

I denne episoden av Snakk om jobb er bedriftsrådgiver Lisa Wade og arbeidspsykolog Rolv Mohn bekymret for hvorfor stadig flere ledere sier "aldri mer personalansvar".